Ved dødsfall - veien videre
Når familien tar kontakt med Åsane og Omegn Begravelsesbyrå gjøres det avtale om et møte, en konferanse. Det er vanlig at de pårørende kommer til konferanse på byråets kontor eller at en representant fra oss kommer på hjemmebesøk dersom familien ønsker det.
Det første vi gjør i konferansen er å bli enige om hvem som formelt skal være "nærmeste pårørende". Nærmeste pårørende følger følgende slektslinjen: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, oldebarn, søsken, søskens barn, foreldres søsken, søskenbarn, svigerbarn, steforeldre, svoger/svigerinne og forlovede. Avdødes nærmeste pårørende har avgjørende beslutningsmyndighet dersom det oppstår uenighet om f.eks. valg av gravferdsform eller andre spørsmål i sammenheng med gravferd.
I løpet av samtalen vil vi gå gjennom alt som trengs å diskuteres i forbindelse med et dødsfallet. Det viktigste vil selvfølgelig være hvordan de pårørende ønsker at selve seremonien skal gjennomføres, valg av salmer, musikkstykker og hvordan man ønsker pyntig med blomster og blomsterfarger.
Vi går også gjennom mulighet for å se avdøde igjen og hva som vil være det videre forløp for de pårørende og oss. Vi vil også her gå gjennom alle nødvendige papirer i forbindelse med et dødsfallet.
Byrået ordner det meste, men det er de pårørende selv som bestemmer bistandens karakter og omfang. Tjenestene varierer i kostnad, og oppgave over omkostningene gis når de etterlatte har gitt uttrykk for sine ønsker.
Blomster fra nærmeste familie til båren
Fargene og blomstene velger du selv. Kanskje var det blomster dere begge var glad i. Kanskje er det en spesiell farge som passer til minnene en har. Det er deres ønske som teller for oss. Vi vil forsøke å hjelpe til med at avskjeden skal bli like minneverdig som det livet en har hatt.
Vi anbefaler gjerne en prisklasse som kan passe til deres ønsker ut i fra vår erfaring, men du skal alltid huske at det er dere som bestemmer.
Annonse i aviser
Det er vanlig å annonsere dødsfallet i avisene. Annonsens funksjon er å informere omverdenen om det som har skjedd. Teksten må være entydig, og det bør brukes fullt navn for å unngå misforståelser. Familien kan lage utkast til annonsetekst. I samarbeid med oss formes den endelige teksten. Vi kontakter avisene og ordner med bestillingen. Annonseteksten sendes alltid skriftlig til avisene.
I tillegg til at annonsen settes i avisen vil annonsen bli tilgjengelig på våre nettsider. På denne måten vil alle som ønsker det ha tilgang til annonsen uavhengig av innrykksdato og tilgang på avisene annonsen publiseres i.
Som oftest benyttes det et symbol i dødsannonsene. Tradisjonelt har korset vært mest brukt, men i de siste årene har det blitt vanligere å benytte symboler som ikke har noen tilknytning til religion, f.eks. en blomst eller fredsduen. Det er også flere som velger symboler som forbindes med spesielle organisasjoner, det mest kjente er kanskje merket som benyttes av Human-Etisk Forbund, og som er forbeholdt organisasjonens egne medlemmer. Man vil her være avhengig av hva den aktuelle avis tillater.
Avskjed - syning eller andakt
Å miste en som står oss nær er en sjokkartet opplevelse. I de første dagene etter et dødsfall er det mange tanker og følelser som gjør seg gjeldene. Det kan virke umulig å forsone seg med det som har skjedd eller man føler et behov for en bekreftelse for seg selv på at dødsfallet er et faktum.
Noen føler et sterkt behov for å bearbeide denne uvirkelighetsfølelsen ved å se den avdøde en siste gang. Mange opplever da at en stille avskjed ved åpen kiste sammen med de aller nærmeste kan være til stor hjelp i sorgen.
En slik samling ved båren kan foregå i stillhet sammen med nærmeste familie og eventuelt nære venner. Denne formen for avskjed omtales ofte som en syning. Sammenkomsten kan også ledes av prest, vanligvis menighetsprest eller sykehusprest, eller en annen person. Er prest tilstede holdes en enkel andakt. Andakt kan også holdes ved lukket kiste hvis man føler dette vil være det mest riktige.
Seremonidagen
I samtalen med de pårørende avklares tid og sted for sørgehøytidelighet. Vi har det praktiske ansvaret for avviklingen av seremonien, og sørger for å gjøre de nødvendige avtaler med alle som skal medvirke. Vi tar kontakt med prest eller annen taler og ordner ellers alle avtaler med kirkevergen, organist, eventuelt solister, sangere og andre medvirkende.
I konferansen tar familien stilling til om det skal holdes bisettelse eller begravelse og alle nødvendig papirer fylles ut. Ved begravelse holdes seremonien vanligvis i kirken eller kapellet ved den gravplassen kisten skal settes ned. Ved bisettelse står man friere til å velge hvor man vil holde seremonien.
Sørgehøytideligheten skal hvis mulig finne sted senest 10 dager etter dødsfallet. Ved ønske om utsettelse, må det søkes til Kirkevergen. Dette er noe vi i så fall ordner.
Vi synes det er et godt og viktig prinsipp at gravferdsseremonien skal legges opp etter det mønster avdødes religion / trossamfunn eller livssyn forutsetter, og familien står da også nokså fritt til å velge markeringens omfang og karakter.
Ved vanlig kirkelig bisettelse/begravelse følges imidlertid en fastsatt liturgi, men det er de pårørende selv som i stor grad bestemmer hvilke salmer og eventuelle musikkinnslag som skal benyttes og hvordan utsmykningen (blomsteroppsatser o.l.) skal se ut.